Arkitektur formet av litteratur

Arkitektur formet av litteratur
Litteratur Litteraturhuset Bibliotek Arkitektur Plus Utgivelse: Høst 2022 Foto: Lars Ole Klavestad
Tekst: Lars Ole Klavestad

I februar 1921 ble det utlyst en arkitektkonkurranse om bygning for Fredrikstad folkebibliotek. I utlysningsteksten het det: «Bygningen, der er tenkt som et minde om 100-aars jubileumet i 1914 og Fredriksstads 350-aars jubileum i 1917, maa i sin opbygning gis en karakteristisk og monumental karakter». Seirende ut av konkurransen gikk arkitektene August Nielsen og Harald Sund fra Kristiania. Under mottoet «Der Glommen gjør en sving» lanserte de en biblioteksbygning med inspirasjon fra middelalderen og renessansen.

For å skaffe Fredrikstad et tidsmessig bibliotek, opprettet 17. mai-komitéen i 1914 et jubileumsfond. 3. april ble det utsendt et opprop om gaver til fondet «til fordel for folkeopplysningens fremme og som takk for en 100-årig freds velsignelser». Byen feiret 350 års jubileum i 1917. Ved kongebesøket 12. september la kong Haakon ned grunnstenen til det nye biblioteket, som på dette tidspunktet var tegnet av den kjente arkitekten Olaf Nordhagen. I tillegg til selve biblioteket skulle bygningen inneholde foredragssal med plass til 400 tilhørere, utstillingslokaler for kunstforeningen og lesesaler for voksne og barn. Men Europa var i krig, og det var mangel på arbeidskraft. Byggingen av biblioteket måtte vente.

Skarp konkurranse

I 1920 hadde tegningene vært klare i tre år. Men i stedet for å sette i gang byggingen, bestemte formannskapet at det skulle avholdes nasjonal arkitektkonkurranse. Hele 72 utkast kom inn. Juryen falt for Nielsen og Sunds forslag. Dermed gjorde formannskapsmøte vedtak om bygging. Kostnadene var beregnet til 1,2 millioner kroner. Jubileumsfondet hadde vokst til 800 000 kroner, resten ble finansiert med lån som skulle betales med framtidige overskudd fra kinodriften. Byggingen pågikk i fire år. Aulaen ble tatt i bruk som kino høsten 1924, og i mars 1925 var det høytidelig åpningskonsert. I 1926 ble selve biblioteksdelen tatt i bruk. Siden har bygningen vært folkebibliotek for Fredrikstad.

Folkebiblioteket er et trefløyet anlegg i nyrenessansestil, oppført i slemmet tegl med utstrakt bruk av detaljer i råkoppgranitt. Anleggets komposisjon er en kombinasjon av elementer fra eldre borg- og slottsarkitektur. Det domineres av en delvis lukket gårdsplass og et tårnparti som gir assosiasjoner til middelalderen, mens det i fløyene er benyttet palass-former fra renessanse og barokk. Den nordligste fløya inneholder aulaen for konserter og forestillinger (samt at den opprinnelig også var kinosal), samt overlyssalen for kunstutstillinger. De to andre fløyene og tårnet inneholder biblioteksfunksjonene. Selve tårndelen har fire etasjer og små vinduer som er inspirert av skyteskårer. Gårdsrommet er belagt med skiferheller med følgende jubileumsårstall innlagt som mønster i belegningen: 1567-1917, 1814-1914 og 1905. I midtpartiet finner vi også en kongekrone og initialene FII og CF for byens grunnlegger Fredrik II og Christian Fredrik, som var Norges valgte konge i 1814.

I 1992 ble Fredrikstad Bibliotek og biblioteksparken fredet av Riksantikvaren. Det har vært gjennom flere oppgraderinger og restaureringer, senest i 2015, da aulaen satt tilbake til fordums glans.

Ved å være et ikke-kommersielt tilbud til byens befolkning står biblioteket i en særstilling. Med gode nyskapende og tilpassede løsninger har det nærmere hundre år gamle bygget stort potensiale til å være Fredrikstads folkebibliotek i hundre nye år. Hva er vel mer forlokkende på barn enn en borglignende bygning full av bøker og fortellinger?

Arkitektur 2

90 år senere sto et litteraturhus klart

Vinteren 2008 brant den verneverdige eiendommen Storgata 11 ned til grunnen. Skadene var så totale at det var umulig å sette bygningen i stand. Eieren, Fredriksborg Eiendom, valgte derfor å invitere Griff, Plus arkitektur og Stein Halvorsen fra Oslo til en begrenset arkitektkonkurranse for å utrede hva eiendommen kunne benyttes til. Det lokale arkitektfirmaet Griff trakk det lengste strået.

Arkitektene foreslo å åpne det tidligere avsluttende kvartalet slik at Agentgata kunne fortsette ned til Vesterelva både visuelt og som gate. På denne måten oppsto muligheten for å reise en ny frittliggende bygning uavhengig av gjenværende bebyggelse. Primært skulle den nye bygningen forholde seg til Blomstertorvet, som lå rett inntil tomta, men som i lang tid hadde fungert som parkeringsplass. En selvstendig sidefløy (Kirkens Bymisjon) på motsatt side av Agentgata skulle fungere som en overgang mellom den nye, moderne bygningen og den resterende trehusbebyggelsen fra slutten av 1830-tallet nordøstover mot Fisketorvet.

Opprinnelig var det ikke klart hvilken funksjon den nye bygningen skulle ha, men det gikk ikke lange tiden før Morten Fredriksen i Fredriksborg Eiendom lanserte idéen om et Litteraturhus. «Vi har en visjon om å løfte byen», uttalte Fredriksen til avisene da planene ble lansert 2. februar 2011. En slik type kulturhus hadde vist seg å ha suksess i hovedstaden. Litteraturhuset i Oslo åpnet faktisk bare kort tid etter brannen i Fredrikstad. Nå var slike hus på trappene andre steder i landet. Planen for Fredrikstad byområde definerer elverommet som byens viktigste plassrom, og i så stor grad som mulig ønsker man å samle viktige kulturaktiviteter langs elva. Således var tanken om et litteraturhus i tråd med kommunens intensjoner. Byggingen ville også gi støt til å tilbakeføre Blomstertorvet til en sosial møteplass.

Arkitektur 3

Utvendig framstår Litteraturhuset som en hvit, frittliggende kube. Dermed skiller det seg ut fra den øvrige sammenhengende bebyggelsen langs Vesterelva, noe arkitektene mente var berettiget ut fra at huset skulle bli en institusjon i byen. Fasaden er kledd med lyst treverk av tresorten accoya, et materiale med en overflate som i ettertiden har vist seg å ha en del svakheter. Markante vindusbånd skaper horisontale linjer i fasadene, og skrå linjer som følger de innvendige trappene, bidrar til å gi bygningen karakter.

Idéen bak husets oppbygning var fra arkitektenes side å skape en følelse av å bevege seg vertikalt i byen, hele tiden i kontakt med bygater, torvet og elva. Ut gjennom store vinduer vises Fredrikstads historie bit for bit, mens man beveger seg opp i huset. Samtidig presenteres bygningens aktiviteter ut til alle byrom med det formål å skape interesse og følelse av deltagelse i husets innvendige liv, selv om man kanskje bare passerer tilfeldig. Gjennom fem etasjer beveger man seg i en slags spiral fra bakkenivået med restaurant, via områder for foredrag og kulturaktiviteter opp til takbaren med utsyn mot elva. Nærmere 90 år etter Fredrikstad folkebibliotek åpnet Litteraturhuset Fredrikstad 25. januar 2013. Høsten samme år sto Blomstertorvet ferdig. Siste tilskudd til næringslivet i bygningen er at Dagsavisen Demokraten også har flyttet inn.

Litteraturhusets store styrke har vært at staben har vært flinke til å fylle rommene med interessant litterært og kulturelt innhold året gjennom. Bygninger som er viktige for allmenheten må gjerne få skille seg litt ut. I disse to tilfellene står arkitekturen og litteraturen side om side.


Artikkelforfatter Lars Ole Klavestad står blant annet bak boken «Arkitekturen i Fredrikstad», utgitt på Gyldenstierne forlag 2014. I boken kan du lese mye mer om mange spennende bygninger i Fredrikstad. Lars Ole Klavestad er landskapsarkitekt MNLA, forfatter og billedkunstner og driver Galleri KLAVESTAD i Gamlebyen.