Kulturoperatøren

Wiggo Andersen har reist verden rundt i 40 år. Nå har han funnet sine steder å hjemme seg.

Kulturoperatøren
Wiggo Andersen Utgivelse: Høst 2015 Foto: Griff kommunikasjon
Tekst: Stine I. Braseth-Ellingsen

Da eventyrlystne Wiggo Andersen var 18 år, gikk han til Sverre Skaarberg – Fredrikstads ledende turoperatør gjennom en årrekke – og sa: «Her vil jeg jobbe. Du må lære meg reiseliv.»

Som sagt, så gjort. Andersen ga seg i kast med å utforske verden, og siden så han seg ikke tilbake. I 1993, etter 18 år hos Skaarberg, etablerte han Bennett Reisebureau Fredrikstad, og seks år senere Temareiser Fredrikstad AS.

– Jeg har alltid vært engasjert, alltid vært glad i å skape, sier Wiggo Andersen.

De to reisebyråene sender nordmenn ut til alle verdenshjørner for å oppleve kultur og historie sammen med et knippe av Norges fremste journalister og forfattere. Fra lokalene i Storgata 37 omsetter de to byråene med 13 ansatte for rundt 80 millioner kroner i året.

Samarbeide om kulturen

Temareisers og HRG/Bennetts kunder får oppleve kultur og historie i land lang borte fra Norge. Som ildsjel bak litteraturfestivalen Ord i grenseland og Mozartfestivalen henter Wiggo Andersen kulturen hjem til Fredrikstad. Litteratur, musikk, forfattermøter, kåserier og foredrag gir byens innbyggere påfyll av opplevelser og innsikt.

– Kultur og historie er viktig for å forstå sin samtid, sier Wiggo Andersen.

Med årene har han fått mye erfaring som kulturarrangør i Fredrikstad.

– Byens kulturaktører må samarbeide, og ikke være redde for å bruke hverandres nettverk. De som har små budsjetter, må heller ikke bli skviset ut av kommunen, som tross alt har et visst markedsføringsbudsjett for sine kulturaktiviteter. Vi må spille på lag, slik at ikke store prosjekter kolliderer. Kommunen må gjerne holde møter med oss andre kulturaktører, det hadde alle vært tjent med, mener han.

Om byrommet

Etter 40 år i reiselivsnæringen har Wiggo Andersen en formening om hva som er et godt byrom.

– Butikker og kafeer skal invitere mennesker inn til seg. Kafeer med stoler og bord på utsiden er en slik invitasjon, og også bokhandleren som setter ut en kasse med bøker. Det skal være en hyggelig overgang mellom ute og inne.

Han mener det nå skjer et skifte i måten folk bruker byen på.

– Folk oppsøker det sosiale rom, og vi trenger områder der folk kan samles, som på utenlandske piazzaer, sier han, glad over at byens torg har blitt rustet opp så fint.

En by må ha kultur, og kultur må ha en by.

Sentrum og Gamlebyen

Trivelige møteplasser er det ikke mangel på i Gamlebyen, der Wiggo har sitt hjerte, lever sitt liv og gir sitt bidrag til kulturen flere ganger i året.

– Gamlebyen er den viktigste bydelen vi har. Den levende festningsbyen er unik i Norge, i Skandinavia, ja, i hele Norden. Men den blir dessverre ikke tatt godt nok vare på av forvaltende myndigheter. Særlig gjelder det Forsvarsbygg, som i disse dager er totalt fraværende. En skremmende utvikling fra en aktør som tidligere var en av motorene i Gamlebyen. Hadde Gamlebyen ligget i Tyskland, hadde den hatt en helt annen status, mener han.

Han kunne ønsket at Gamlebyen ble inkludert i utviklingen av Fredrikstad sentrum, og mener det ville gavnet byen som helhet.

– De to bydelene må dra nytte av hverandre, ikke tenke isolert, sier Andersen. – Tenk om sentrum og Gamlebyen kunne ta et felles kulturløft!

Et sted å hjemme seg

I 40 år har han fartet rundt i verden som turoperatør, og i de 20 siste årene har han vekslet på å bo i Sør-Afrika, i Lofoten og i Fredrikstad. Han har gode steder å hjemme seg.

– Ikke gjemme med gj, men steder å høre til, sier Wiggo. Sammen med sin kjære familie bor han på Reine i Lofoten hele sommeren, der han arrangerer en av Norges mest spektakulære litteraturfestivaler på tettstedet med 330 innbyggere.

Også Gamlebyen er et sted han hjemmer seg.

– Her trives vi godt. Vi har skjærgården og marka. Det er én time med tog til Oslo, og motorvei hele strekningen. Denne byen har en fantastisk kombinasjon av alt som skal til for at innbyggere og turister skal kunne leve det gode liv, sier verdensborgeren Andersen.