Nye dreininger i Værstes elvefasader
Mellom de to verneverdige buehallene på FMV ligger Dreierværste. Byggets arkitektur fremhever de historiske omgivelsene.
Tekst: Lars Ole Klavestad
Hvordan bygger man en ny stor bygning midt mellom to verneverdige buehaller uten å ta luven av dem? Dreieværste lengst nord på Kråkerøy danner både en viktig vegg til Vesterelva, det er nærmeste nabo til Fredrikstad stadion og et «innfill»-prosjekt mellom de to største buehallene etter byens gamle hjørnestensbedraift. Slike tomter tøyser man ikke med. Oppgaven ble derfor tatt seriøst da Værste AS skulle finne formen på bygningsmassen. Etter en litt famlende start med et «Barcode»-lignende konsept, falt valget ned på en løsning som hadde til mål å framheve uttrykket og dimensjonen i de eksisterende hallene. Vellykket.
Det er fort gjort å glemme, men tomten var også bebygd tidligere. Navnet Dreieværste henspiller på tidligere aktivitet på FMV. Mellom de to store buehallene, som i dag danner langsidene på Fredrikstad stadion, var det i FMVs velmaktsdager et helt konglomerat av bygninger med ulike funksjoner. I dette inngikk dreieverkstedet fra 1924. Alt ble revet for om lag 20 år siden, for å gi plass til byens nye fotballmekka. De to store hallene fikk stå igjen, og med ett var to av byens viktigste kulturelle spillebrikker, fotballen og industrien, knyttet sammen. Nye Fredrikstad stadion, som åpnet i 2007, ble motoren som trakk folk til det nedlagte verftet og som viste hvilket potensial området hadde. Den var tegnet av det lokale arkitektfirmaet Griff, som senere har vært toneangivende når det har gjeldt utformingen av nybyggene på Værste. Tomten bak den nordre tribunen ble imidlertid lenge liggende som en stor, skyggefull plass mot elva og Trosvikstranda på motsatt side.
Området rundt FMVs administrasjonsbygning og de to store verftshallene er av Riksantikvaren betegnet som et såkalt NB!-område, det vil si at det er et nasjonalt viktig kulturmiljø i by. Skipsbyggingsvirksomheten ved Fredrikstad Mekaniske Verksted har også hatt en betydelig plass i norsk verftsindustri. FMV var i sin tid byens desidert største arbeidsplass, og «værstekællane» som daglig ble fraktet med «Lørja» over elva var et markant innslag i hverdagslivet. De aller fleste i området hadde en eller annen tilknytning til denne bedriften. Dette har fremdeles stor betydning for identitetsfølelse og kollektivt minne i Fredrikstad.
De store verkstedhallene med frontgavl ut mot elva, og den ruvende administrasjonsbygningen på toppen av Gibraltar-høyden, satte og setter et monumentalt preg på bybildet. Gjenbruk og istandsetting til ny virksomhet har gjort det mulig å beholde virkningen av disse store strukturene knyttet til arbeids og næringsliv som minnesmerker i et sentrumsnært område.
Fredrikstad Mekaniske Verksted ble anlagt i 1870 for i hovedsak å betjene de mange sagbrukene i «Plankebyen» når det gjaldt reparasjon og vedlikehold av maskiner. Etableringen skjedde med utgangspunkt i virksomheten ved Myrens verksted i Kristiania. Allerede i 1873 hadde FMV levert sitt første dampskip, og rundt århundreskiftet var skipsbygging en betydelig del av virksomheten. Fram til 1967 ble det bygd 443 skip. Bygningsmassen var hele tiden i endring med mer eller mindre permanente strukturer tilpasset virksomhet og oppdrag.
Hvordan bygger man nytt og vellykket i slike områder? Og hva vil vi se igjen av autentiske spor etter skipsverftsindustrien om 30 år? Om 50 år? Kan vi lese den tidlige industrihistorien da? Eller er sporene så få og små, at det kun er historiebøkene som forteller oss om hvordan dette området så ut og ble brukt? Understellet til FMV hovedkran på Lørjekaia, like i nærheten av Dreieværste er et slikt spor, ikke bare kulturhistorisk, men også skulpturelt i bybildet. Det samme er endegavlene på hallene, med et svært karakteristisk uttrykk.
Tre firmaer med erfaring fra bygging i verneverdige miljøer ble plukket ut til en arkitektkonkurranse om hvordan det nye Dreieværste skulle utformes. Bygningen skulle huse både næring og boliger. Et viktig premiss fra vernemyndighetene var at nybygget skulle tilpasses de to hallene på en god måte.
Smias gesimshøyde er til opplysning på 16,7 meter. Det viktige ble at disse gigantbygningene nå ikke måtte bli redusert til lillebrødre. Samtidig måtte bygningen også ta hensyn til at Fredrikstad stadion er et omsluttende og arkitektonisk godt anlegg fra nyere tid. Vinner av konkurransen ble arkitektfirmaet Einar Jarmund & Co AS fra Oslo. Firmaet ble etablert så sent som i 2019, men Einar Jarmund har lang fartstid med en rekke prosjekter gjennom firmaet Jarmund/Vigsnæs AS Arkitekter siden 1996.
Bygningen skulle fylle ut tomrommet mellom Kjeleverkstedet i vest, nærmest Værstebrua, og Smia og maskinverkstedet med høyskolen, i øst. Disse bygningene er fra årene omkring 1915, den østre med siste utvidelse i 1957 og ombygging til høyskole i 2010.
Resultatet av arkitekt Jarmunds prosess ble en bygning som tar hensyn til buehallenes gesims, samtidig som den nye fasadelinjen er trukket noe tilbake, slik at hallene får stikke seg litt frem. Det en todelt bygning med en tung «base», som tar hensyn til de to buehallene. På toppen er det plassert en lettere, lys del mot himmelen. Til sammen danner de seks etasjer. Den tunge delen med fasader av tegl står for næringsarealene, mens den lette delen med fasader av glass huser boligene. Til sammen er det 18 store, gjennomgående leiligheter, samt ni mindre «studioleiligheter».
Bygningen har en renhet og tilpasser seg det historiske verftsmiljøet gjennom både utforming, volum, høyde og materialbruk. Den glir inn mellom de gamle verkstedhallene, samtidig som de får beholde sin prominente tilstedeværelse ved elvebredden. Enkelte kritikere var riktig nok raskt ute med å sammenligne nybygget med kommunistblokker i Russland. Imidlertid har formspråket mye til felles med det gamle dreieverkstedet, som faktisk sto på denne tomten. Samtidig har det en fin detaljering i teglfasadene om man går tett innpå.
Arkitekt Jarmund beskriver selv bygningsmiljøet til Fredrikstad Mekaniske Verksted som pragmatisk, ujålete og barskt, men allikevel velproporsjonert. Det er sammensatt av bygninger fra en lang tidsperiode. Transformasjonen av hallene til stadion gir et nytt kapittel i denne løpende historiefortellingen, helt i tråd med stedets pragmatisme.
Kombinasjonen av boliger på toppen og næringsarealer under skaper bygg med mennesker og liv gjennom hele døgnet. Dette er viktig for å skape sammenhengende byliv fra gangbrua til nyutviklingsområdene vest for Værstebrua. Strekningen er lang, og skal man klare å trekke mennesker fra sentrum ut mot områdene der blant annet Arena Fredrikstad og Fredrik II VGS er tenkt reist, må det skje attraktive ting på veien. Som en del av prosjektet har også kaifronten og bryggepromenaden blitt oppgradert. Med tre skole- og utdanningsinstitusjoner på plass i bygget har man sikret seg et ungt og dynamisk miljø i lokalene. Foruten at Høyskolen i Østfold har utvidet lokalitetene, har Wang Toppidrett og Akademiet VGS flyttet inn. I den vestre enden har Griff arkitektur fått nye lokaler, og i disse dager er også NRK på plass i Dreieværste.
Artikkelforfatter Lars Ole Klavestad står blant annet bak boken «Arkitekturen i Fredrikstad», utgitt på Gyldenstierne forlag 2014. I boken kan du lese mye mer om mange spennende bygninger i Fredrikstad. Lars Ole Klavestad er landskapsarkitekt MNLA, forfatter og billedkunstner og driver Galleri KLAVESTAD i Gamlebyen.