Japaninspirert 70-talls-modernisme i Fredrikstad
Visste du at en av Fredrikstads sentrums best ivaretatte bygårder fra 1970-tallet er inspirert av japansk arkitektur? Høsten 1972 reiste nemlig seks arkitekter fra Fredrikstad-distriktet på en 15-dagers studietur til Japan for å hente inspirasjon til det nye Bergen Bank-bygget som skulle erstatte Folkets Hus på Glade Hjørne.
Tekst: Lars Ole Klavestad
Med sine horisontale etasjebånd av brunbeiset laminattre i kombinasjon med rektangulære betongplater med lys singel i overflaten, har bygningskomplekset fra 1974 beholdt sitt opprinnelige preg. Det rommer hele kvartalet i Farmanns gate 2. Ut mot de to sidegatene ble det lagt til rette for atrier, hvorav det som ligger mot Glemmengata ble opparbeidet som en grønn park, nærmest som en japansk hage. Her finner vi også anleggets karakteristiske heisbygg, som nærmest er fristilt som et eget tårn. I bakkant, mot St. Hansfjellet, har bygningen en lavere del med parkeringsplass på taket. Foruten banken huset bygningskomplekset forretninger, kontorer og Folkets hus.
Ansvarlig for bygningens utforming var arkitektfellesskapet Atelier 7. Inspirasjonen fant de åpenbart hos den anerkjente arkitekten Kenzo Tange (1913-2005). Han var fra begynnelsen av 1950-årene den ledende arkitekten i Japan, og var skoledannende i langt videre kretser. Atelier 7 var en sammenslutning av lokale arkitekter, som ønsket å samarbeide om større prosjekter og skape et godt lokalt arkitektmiljø. Til daglig drev de sine egne firmaer. Atelier 7 startet opp i 1968 og holdt aktiviteten gående i om lag tolv år. Initiativtaker til det hele var arkitekt Aksel Fronth (1925-2000). Formålet var deltagelse i arkitektkonkurranser, videreutdannelse og samarbeid om blant annet boligfeltutbygginger.
Atelier 7 besto av seks medarbeidere, paradoksalt nok. Foruten Fronth var dette arkitektene Erik Ringdalen, Erik Liverud, Knut Norrvall og Arne Oldem, samt byggmester Ola Ekran. Sistnevnte var opprinnelig fra Oppdal, men bodde i Skjeberg. Erik Ringdalen var sarping og drev eget arkitektkontor i Sarpsborg. De øvrige hadde sine virksomheter i Fredrikstad. Hver onsdag møttes de i Fronths gård i J.N. Jacobsens gate 12b, hvor de diskuterte prosjekter, tegnet og hadde sosialt samvær. Innenfor Atelier 7 vokste det fram et inspirerende faglig miljø, der alt som angikk hus, boligformer, byggeteknikk og økonomi var gjenstand for en kritisk og saklig vurdering av en gruppe mennesker med forskjellig bakgrunn, innstilling og temperament.
Bankene etablerer seg
Bergen Bank-byggene i både Farmanns gate 2 i Fredrikstad og St. Marie gate 94 i Sarpsborg var resultater av virksomheten i Atelier 7. Begge ble oppført på 1970-tallet. Bergen Bank ble etablert i 1975 gjennom en sammenslåing av to Bergensbaserte banker. I 1990 fusjonerte banken med Den norske Creditbank og dannet DNB.
Arkitekturen har mye til felles med Brage Fram-gården mellom Nygaardsgata og Drosjetråkka, som Aksel Fronth tegnet i 1968-69, men som senere har endret fasadene. Noe av det samme uttrykket finner vi også i Sagahuset i Sarpsborg og Svinesundsterrassen, begge tegnet av Fronth. Et annet Japan-inspirert bygg tegnet av Aksel Fronth var Eidet kro, som lå ved E6 med utsikt over Visterflo. Med sine svungne paviljongtak på kanten av stupet mot Eidet henledet arkitekturen til fjernere himmelstrøk.
Japansk inspirasjon
Japanske Kenzo Tange arbeidet først med konstruksjoner av utkragede og synlig opplagrede bjelker i betong. Senere viste han også evne til å mestre friere former, slik som OL-anleggene fra Tokyo i 1964. Det er åpenbart at både formspråket og laftekonstruksjonene i betong har vært til inspirasjon for arkitekt Fronth da han formga og konstruerte disse byggene. Også laminert tre var et nytt og spennende materiale, som Front benyttet seg av blant annet i det vakre Borge gravkapell, som han tegnet sammen med arkitekt Leif Lindgren. Til historien om Farmanns gate 2 hører det for øvrig med at Fronth stor for den kunstneriske utsmykningen av storsalen i Folkets Hus-delen av bygget. Hans «plankebyvegg» besto av en hel vegg med kubiske plankeender sammensatt til en spennende komposisjon.
De store bygårdene fra 1970-tallet ble lenge uglesett fordi de ødela den gamle bybebyggelsen. 30 år etter at de ble oppført oppfattet mange dem som mindre vakre. Flere fasader ble «pyntet» på, slik at de skulle fremstå mer tiltrekkende. I dag fremstår Farmanns gate 2 som et av de gode lokale eksemplene på denne typen arkitektur med tilnærmet opprinnelige fasader. Bygningsmassen eies av Terje Høili Eiendom. I 2020 var bygningen gjenstand for en oppgradering, der vinduene ble skiftet og enkelte slitte bygningsdeler ble erstattet. Det arkitektoniske uttrykket ble godt ivaretatt av Griff arkitektur, som sto bak prosjektet. I denne forbindelsen ble det laget en helhetlig skiltplan. Bygningen huser i dag rundt ulike virksomheter, blant annet Martinsen & Sønn As, frisør, tannlege og fysiologisk institutt.
Setter preg på byggeskikken
Banker, forsikringsselskaper og hoteller sto bak de nye, store betongbyggene som skulle få prege byggeskikken i sentrum fra 1960-tallet og framover. For Farmanns gate 2 betydde dette dødsstøtet for ærverdige Folkets Hus, en vakker jugendstilsbygning i granitt og tegl ut mot Glade Hjørne. Den ble tegnet av den kjente arkitekten Herman Major Backer i 1902. Bygningen fikk navnet Centralgården, men med bakgrunn i foreningens navn, gikk den på folkemunne under navnet Konservativen. Eldre mennesker har karakterisert den som Fredrikstads flotteste bygård. I første etasje lå butikklokalene til John Simonsen jernvare, Fredrikstad farvehandel og utsalget til Fredrikstad skofabrikk. I andre etasje var Café Metropol og kontorer for fagbevegelsen og partilag, mens den store forsamlingssalen var i tredje etasje. Her var det også en mindre sal, samt bibliotek og lesesal. I tillegg var det et stort innredet loft med styrerom og vaktmesterbolig.
Da den kjente professoren dr. Yngvar Nielsen holdt sitt foredrag under åpningen 28. oktober 1903 uttalte han at «det var den smukkeste Sal i sit Slag, han havde set». Bare få år etter stiftelsen var medlemstallet til den konservative arbeiderforeningen oppe i nesten 800, men gnisninger knyttet til ølretten i lokalet gjorde at den i 1911 nærmest ble kastet ut av eierne. De som nå kjøpte lokalene var foreningens motstykke, nemlig Fredrikstad Arbeiderparti. Bygningens navn ble endret til Folkets hus. Fra å ha vært i borgerlige hender ble dette nå arbeidernes hus. Bygningen ble et offer for den ekspansive byutviklingen som foregikk på 1960- og 70-tallet, og ble revet i april 1973.
Granitt, tegl og skifer ble byttet med betong og laminert treverk. Opp fra ruinene steg et fremtidsrettet japanskinspirert bankbygg. Den lille verdensbyen kan trygt sies å ha en fortid.
Artikkelforfatter Lars Ole Klavestad står blant annet bak boken «Arkitekturen i Fredrikstad», utgitt på Gyldenstierne forlag 2014. I boken kan du lese mye mer om mange spennende bygninger i Fredrikstad. Lars Ole Klavestad er landskapsarkitekt MNLA, forfatter og billedkunstner og driver Galleri KLAVESTAD i Gamlebyen.