Hverdagshelter

Byens gode hjelpere synes kanskje litt ekstra i julehøytiden, men arbeidet deres pågår jevnt og trutt hele året – ofte ute av synet for de fleste av oss. Vi har møtt tre representanter for virksomheter som på hver sin måte hjelper mennesker å forbedre sin livssituasjon.

Hverdagshelter
Utgivelse: Jul og vinter 2022 Foto: Tom-Egil Jensen
Tekst: Hilde Marstrander

Per Christian Skauenm, Kirkens bymisjon

Vi møter daglig leder Per Christian Skauen i deres lyse og moderne kontorer, lokalisert helt nede på elvepromenaden ved siden av Litteraturhuset. Hovedkvarteret for Fredrikstad, Sarpsborg, Moss, Halden og Indre Østfold er malt i stiftelsenes signaturfarge, knalloransje, og dekorert med det sympatiske slagordet «Ingen er bare det du ser». Her kan folk stikke innom, uten å lage noen avtale i forkant, og få råd og tips til hvordan de bedre kan mestre en trøblete hverdag, uansett religion, livssyn eller legning. Og kanskje det vanker en vaffel eller to.

LIVSSYNSÅPEN ORGANISASJON

– Vi har fokus på mennesker som strever i hverdagen på ulike måter, slik at flere opplever å bli inkludert. Vi er en livssynsåpen organisasjon, og ønsker folk velkommen uavhengig av tro og bakgrunn, med ønsket om å kunne bidra til både fysisk og åndelig føde, gjennom blant annet gode samtaler, varme klær, mat, utlån av gratis sports- og fritidsartikler for barn og ungdom, samt jobbtrening og ulike aktiviteter, forteller han og skjenker en kopp varm kaffe.

Utenfor er det kaldt og forblåst, men solen har nettopp tittet frem gjennom skyene over Kråkerøy. Langs bryggekanten hutrer folk forbi, fordypet i hverdagens rutiner og utfordringer. For mange av oss er det vanskelig å snakke om problemer i dagliglivet, særlig når det gjelder sårbare emner som dårlig økonomi, ensomhet og følelsen av å ikke strekke til. Men for Kirkens Bymisjon er slike «hemmeligheter» hverdagskost, og organisasjonen er der for alle som strekker ut en hånd:

– En av våre største oppgaver er å avdekke det vi ser i samfunnet, og snakke sant om det vi ser. Vi ønsker å lindre, gi støtte og omsorg og påvirke politisk, slik at vi får en mer rettferdig fordeling av godene i befolkningen. sier han.

FORSKJELLENE ØKER

Han forteller at forskjellene stadig øker, og at hele 1 av 10 barn i dag lever i det man definerer som lavinntektsfamilier. Antallet eneforsørgere blir stadig høyere, og innvandrerbefolkningen sliter med lav tilhørighet til arbeidslivet. Samtidig har inntekten fra barnetrygden gått ned, og sosialsatsene har blitt redusert. I Østfold, spesielt, har man en relativt høy arbeidsledighet som følge av at industrien som tidligere sto sterkt i distriktet har blitt gradvis redusert, og det har vist seg vanskelig å erstatte dette med annen sysselsetting. I det siste har man sett et sterkt behov for hjelp i et enda bredere lag av befolkningen, ettersom levekostnader, strøm og matpriser har skutt i været, uten at bistanden har blitt oppjustert. Likevel er Per Christian Skauen optimistisk, og snakker varmt om det svært gode samarbeidet med det kommunale og NAV i Østfold, og ikke minst velvilligheten og innsatsen fra hundrevis av frivillige som får hjulene i organisasjonen til å gå rundt.

MANGE SOLSKINNSHISTORIER

– Vår eldste frivillige i Fredrikstad er 90 år, og stiller opp hvert år til servering av julemiddag i vår Café Britannia! Vi har driftet caféen siden 2004, og har mange solskinnshistorier å se tilbake på fra denne perioden. Fra frivillige som helst ønsket å stå skjult på kjøkkenet og skrelle gulrøtter, som etter hvert tok på seg ansvaret å servere gjester og stå i kassa, og på den måten skaffet seg relevant arbeidserfaring og et sosialt nettverk. Vi har også flere hyggelige aktiviteter i caféen, slik som strikkegrupper og høytidsmiddager. For innvandrere har vi noe som vi kaller «Veiviser», der vi setter sammen grupper med helt nye innvandrere med personer som har bodd i Norge en stund, og noen som har bodd her hele livet. Det har vist seg svært vellykket for integreringen av familier som er nye i landet vårt, konstaterer han.

ENDELIG I JOBB

Deres arbeidstiltak «I jobb» er et lavterskel-tilbud for folk som står uten fast arbeide, som starter på morgenkvisten med en solid og gratis frokost. Tiltaket påtar seg oppdrag som flytting, rivning og hagerydding. Arbeidet honoreres per time. De fleste deltagerne har offentlige ytelser «i bånn» og kan tjene et visst beløp i tillegg til dette. Mange uttrykker glede over både arbeidstilbudet og fellesskapet.

– Når vi mennesker blir utsatt for en rekke uheldige omstendigheter, er det lett å føle at man havner i en negativ spiral. Men i Kirkens Bymisjon ønsker vi å hente frem den enkeltes iboende ressurser. Mange av dem vi har jobbet med har kommet seg ut i fast jobb. Flere har kommet seg ut av rus. For andre, kan vi hjelpe dem med å komme over en midlertidig kneik. Vi erstatter ikke sosiale ytelser gjennom det kommunale, men vi føler selv at vi dekker «hullene i samfunnet», når det offentlige ikke strekker til. Det koster mye å ha lite i Norge, men hos Kirkens Bymisjon går vi inn for å se hele mennesket, og utløse uforløst potensial. Vi er et stort «Vi!», der alle er like. Enten du er ansatt, frivillig eller trenger litt hjelp, så ser vi ingen forskjell. Vår ambisjon er å være mest mulig tilgjengelig, og i den grad vi ikke kan bidra direkte, henviser vi videre til aktuelle instanser, konstaterer Per Christian Skauen fra Kirkens Bymisjon.

De gode hjelperene 2

Tina Celand, Frelsesarmeen

Danske Tina Celand ønsker velkommen til Frelsesarmeens lokaler i Farmannsgate. Stiftelsen Frelsesarmeen er delt opp i flere avdelinger, og Tina er korpsleder i Fredrikstad. Dette betyr at hun jobber spesielt med det kirkelige og sosiale arbeidet i byen. Det gjør hun sammen med ektemannen, Roar, som samtidig har en 40 prosent stilling i rusomsorgen; en annen underavdeling i den store

paraplyorganisasjonen. I år har ekteparet holdt sammen i 40 år, etter at de møttes på bibelskole i 1982. De jobbet en stund i Tønsberg, men har flyttet hjem til Roars røtter.

– Jeg trives veldig godt i Fredrikstad. Folk her er så åpne og trivelige, sier hun og viser oss rundt.

INNBYDENDE LOKALER

Bak den nøysomme fasaden til Frelsesarmeens hovedkontor i Fredrikstad, skjuler det seg en mengde perler; fra et staselig kirkelokale med flygel, faner og lysekroner med god takhøyde til et koselig møterom med blomstrete tapet og lilla stoler.

– Vi har bønn hver onsdag og søndag formiddag. Annenhver tirsdag har vi klubb for barn mellom fem og tolv år, hvor vi blant annet spiller spill og legger lego, forteller hun. I tillegg har vi åpen café med matutdelinger annenhver hver tirsdag.

TACO-KIT OG JULEGAVER

Jeg smugtitter ned i en av de mange hvite posene som står paradert langs veggene i den lange gangen, og skimter både Taco-kit og pålegg fra Mills og Rema 1000. Ikke nok med dét, Tina forteller at man også kan være så heldig å få tilskudd til julemat.

– Vi deler ut rekvisisjoner til julemat etter behov. Mye av det vi hjelper til med, går etter skjønn. Men for flere av tjenestene våre, ber vi om en enkel søknad med bostedsbevis. En jul var det en kokk som lagde ferdig ribbe med surkål, rødkål, nykokte poterter og tyttebær til brukerne våre. Og en jul kom det en snill dame og leverte to enorme poser med julegaver fra Nille. Det er bare én av mange, som hvert år leverer gaver til vår juleutdeling til barnefamilier. Det er mye hjerterom i Fredrikstad, utbryter hun.

SOSIAL MØTEPLASS

På baksiden av bygget finner vi et lokale ved navn «Stedet», med anonym inngang fra Valhalls gaten. «Stedet» skal bli en sosial møteplass, der man kan spille biljard og bordtennis, drikke kaffe eller se Frelsesarmeens gatefotballkamper på storskjerm. Og da snakker vi virkelig om en STOR skjerm. Fotballagene ble etablert i 2005, og deltar årlig i VM for bostedsløse (Homeless World Cup). Dokumentaren «Fotball eller livet» fra 2017, kan du se på NRK nett-TV, og ble en stor snakkis da den hadde premiere i Fredrikstad. En ekte hjertesmelter av en film, som på godt vis skisserer Frelsesarmeens 157 år med arbeid for å hjelpe mennesker med å realisere sine skjulte talenter og gå for gull! Eller sølv. Eller bronse. Det viktigste er ikke å vinne alltid, men å delta – og bli sett! Og dét blir de i Frelsesarmeens favn.

SUPPE, SÅPE, FRELSE

Hun forteller at de andre avdelinger blant annnet arbeider med arbeidstiltak og drifter bruktbutikkene Fretex. Som innflytter til byen, kan undertegnede med hånden på hjertet bekrefte at Fredrikstad-filialen av Fretex er blant landets beste. Her kan du gjøre kvalitetskupp til en brøkdel av det du finner i hovedstaden, og betjeningen er like varme og imøtekommende som Tina selv.

– Frelsesarmeens motto har alltid vært «Suppe, såpe, frelse!», tindrer hun. Det symboliserer de tre viktigste tingene vi satser på; suppe betyr det helt elementære; mat. Såpe står for verdighet. Og med frelse mener vi et møte med Jesus, med Gud. Vi dømmer aldri, og vi påtvinger heller aldri noen vår tro, men vi tilbyr de som måtte ønske det et møte med evangeliet, sier hun og smiler varmt.

NYE TIDER

– De fleste kjenner oss vel best fra de svarte «julegrytene», der vi samler inn penger til de som trenger det mest hver jul. Og pengene går helt uavkortet til nettopp julen, forteller hun. Heldigvis har vi mange fantastiske frivillige som hjelper oss, og et meget godt samarbeide med næringslivet i Fredrikstad. Så da ringer jeg til daglig leder på Torvbyen, Monique Elisabeth Blystad, og spør om vi kan få lov å stå med grytene våre på senteret i år igjen. Og gjennom slike kontakter er vi heldigvis i stand til å bringe mye ekte juleglede til innbyggerne i Fredrikstad. I riktig gamle dager kunne Frelsesarmeens garde dukke opp på hvilket som helst hjørne uten varsel, og synge og spille julen inn. Men slik er det ikke lenger. men må søke om lov i forkant. Vi kan ikke bare gå ut med gitaren og stille oss opp! ler hun hjertelig. Men tidene forandrer seg, og vi med dem!

De gode hjelperene 3

Elsa Hagstrøm, Blå Kors

Det store, gule bygget langs Farmanns gate er lett å finne. Men i dag skal jeg møte med sykepleier og miljøterapeut Elsa Hagstrøm på kontoret, og må ta turen på baksiden inn i bakgården for å finne riktig dør å banke på. Der sitter det en gruppe på 10-12 personer, som trolig har vært ute en høstdag før, men stemningen er høy og smilene og «hei»-ene sitter løst. Hvordan kan det ha seg at man ikke visste om dette fellesskapet? Her hadde det vært lett å slå seg ned for en kaffetår og en prat med de blide ansiktene. Det er mye å lære av levd liv!

POPULÆR VARMESTUE

– Varmestua har blitt veldig populært, og er åpen mandag til lørdag, forteller Elsa. Her serverer vi variert og sunn mat, som i stor del er gavestyrt. Både vi som jobber her fast og de frivillige som vi kaller «tidgivere» forsøker å være kreative på kjøkkenet. På dagtid går det mye i brødmat, men en gang hadde Seiersborg videregående skole bestilt for mange pizzaer, og da fikk vi gjestene nystekt pizza på menyen. En annen gang donerte en jeger mange kilo med elgkjøtt, og da ble det en deilig elggryte til middag. Jeg har selv laget elgekarbonader. Det er mange som helt på eget initiativ tenker på oss! bekrefter hun takknemlig.

Under Covid-19 perioden, var det mange som hadde forhåndsbestilt julebord, som siden måtte bli avlyst på grunn av smitterestriksjoner. Det sørget for en jevn strøm av julemat fra restauranter og firmaer, som kom Blåkors’ brukere til gode. Selv om de ikke holder åpent på selve julaften.

– Vi fokuserer på jul, men ikke selve julaften. Lille julaften og romjulen er vår julefeiring. I tillegg deler vi ut poser med mat. Gjensidigestiftelsen har gitt pengegaver til gjester som har barn under 18 år i nære relasjoner.

TØFFE TIDER

At det er tøffe tider for flere nå, merker de godt.

– Det kommer mye mindre mat inn enn vi er vant til å se, og det er flere om beinet enn vanlig. Vi har stadig flere gjester, og behovet er stort. Det er alt fra elementære ting som mat og klær. Miljøtjenesten kan blant annet også assistere gjestene med å finne frem i systemene og kontakte hjelpeapparatet for rusnedtrapping, assistert av Blå Kors.

– Vi er bindeleddet mellom den rusavhengige og hjelpeapparatet, og dette handler ofte om mer enn avvenning, informerer hun.

GREIT Å VÆRE RUSET

I motsetning til de fleste hjelpeorganisasjoner krever ikke Blå Kors at du er rusfri når du dukker opp i deres lokaler.

– Vi vet det er noen som stusser på det, men hos oss er det greit å være ruset. Slik vi tenker på det, er at det er overdoseforebyggende å komme til et sted der hver enkelt blir sett. Vi er også godt rustet til å ta grep dersom det skjer noe, noe som er betryggende for både brukere, familie og samfunn. Det forhindrer dessuten kriminalitet at brukere med rusproblematikk slipper å ty til kriminelle handlinger for å dekke de mest basale behovene. Samtidig skal folk slippe å være alene. Hos oss kan man få gode samtaler og en sosial omgangskrets, understreker hun.

KUNNSKAP OG KRAFT

Blå Kors’ motto er: «Med kunnskap og kraft skaper Blå Kors mulighet for mestring og mening.»

De har en rekke morsomme aktiviteter som skaper engasjement blant brukerne. Både quizer, kinobesøk, escape room, minigolf og strandturer med grilling er regelmessig på agendaen.

– Nå ønsker gjestene seg paintball til våren. i får se hvordan dét går, ler Elsa. Her på huset har man mange hatter. Vi må være sykepleiere, servitører, sosionomer, mamma, statsviter og jurist. Men det er en givende jobb, og helt klart et behov i samfunnet at vi er på plass og møter våre brukere på deres premisser, avslutter hun.

De gode hjelperene 4

Flere saker