Gerd Wevling Matre

Gerd Wevling Matre

På gulvet ligger en liten haug med grener og kvist, tynne trestammer lener seg mot veggen. Virket er ganske ferskt og mesteparten av barken er gnagd bort av sauer, og man kan se tydelige spor av deres tenner. Luften er ren og man kan kjenne en svak lukt av tre, eller kanskje duft er et bedre ord for disse aromatiske markørene. Gerd Wevling Matre sitter på huk over grenene og vurderer hvilken som passer inn i hennes siste arbeid som straks skal ferdigstilles.

Utgivelse: Sommer 2022 Foto: Mats Linder
Tekst: Mats Linder

På arbeidsbordet ligger grener i mønster som er blitt spikret til en hvit plate. Møtet mellom det organiske treet og den maskinproduserte platen skaper en kontrast der Wevling Matre er dirigenten. Med stødig hånd kutter hun rutinert gren etter gren som plasseres inn i det for den uinnviede abstrakte pusselspill. Arbeidet har en tydelig materialkarakter der naturens feil og mangler mangfold blir fremhevet, like mye som treets naturlige estetikk.

Tre og ull er to bærende materialer i ditt virke. Hvilken betydning har de for deg som kunstner?

Det er tilgjengelighet. Det er materialer jeg omgir meg med hver dag siden jeg har sauer som husdyr og bor nær skogen. Materialene har stor plass i kunstnerskapet fordi de er en del av selve livet, liksom kunsten er det. Jeg henter alt trevirke i det området jeg bor, og ull klipper jeg fra sauene.

Materialene du bruker er preget av spor. Først og fremst naturens påvirkning, som utvekster, innsektsangrep og sykdommer. Hvordan kommer det seg at du ønsker å bruke annenrangs trevirke?

Jeg tenker jo ikke på det som annenrangs virke. Jeg tenker på det som skatter jeg finner når jeg er ute. Rirknuter eller kåter er noe jeg samler på. Når jeg ser et tre med de utvekstene vil jeg huske hvor jeg har sett det og følge med på dem. Det er noe med – spor av levd liv – som jeg er opptatt av, og alt man pådrar seg underveis. Fysisk og psykisk. I mennesker, i naturen, i virke, uansett hvor jeg går. Det er en del av vår kulturhistorie. Trærne er jo kjempegamle. Mange av de er mange hundre år.

I flere verker arbeider du med negative og positive former. Ønsker du å oppnå en form for likevekt eller utjevning?

Ja og nei. De arbeidene du refererer til er serien som heter Dissonans. Der har jeg vært opptatt av fornektelsen av de åpenbare sannhetene. Det med kognitiv dissonans. En erkjennelsesmessig uoverensstemmelse. Du skaper sannheter ut fra din egen virkelighet. Du tegner et kart ut fra din egen forståelse. Jeg tenker at vi lever sånn, veldig mange av oss. Så det er en måte å påpeke det.

Flere titler er poetiske og det er rom for tolkninger, som Vekten av en gren. Samtidig opplever jeg at i noen arbeider blir treet brukt som alfabet. Finnes det koblinger mellom de to?

Mer enn et alfabet tenker jeg på det som et språk. Naturens eget. Og så ser jeg det som tegninger hvor jeg bruker naturens elementer til å skape komposisjonene. Jeg setter det sammen, temmer det og ordner det, deler det opp og forsøker å få det til å fungere.

Det arkitektoniske og symmetriske synes være viktig for deg. Som for eksempel Zygote som du viste på Østfold Kunstsenter i 2019. Er det slik at du ser slike strukturer i materialene, eller er det sånn at du ønsker temme naturen?

Det er en dobbelthet. Jeg tiltrekkes av det kaotiske i naturens organiske former. Utgangspunktet til Zygote er en trecelles form. Det er en geometrisk form, så på cellenivå er det orden. Man finner mange geometrisk former og mønster rundt omkring i naturen, i stein for eksempel. Samtidig så er det så kontrastfylt. Som treet som er så levende, som kjemper imot deg. Så det er selvfølgelig en kamp der. Når du kjører tre gjennom en tykkelseshøvel så eksponeres det nesten som et fotografi, så ser du de strukturene.

I 2019 laget du flere arbeider med tittelen Dissonans. Er det en beskrivelse av din kunst eller en kommentar til at menneskets er i utakt med omgivelsene?

Jeg har jobbet mye med motsetninger. En av dem var «tiltrekningen til det frastøtende». Ting som er ytterligheter, som jeg allikevel opplever som naturlig forenlige. Vi er i utakt med naturen, det vet vi. Vi må jobbe med det for å få det til å funke.

Flere saker