Fremadstormende fotograf

Hun er så å si født med kamera i hånden, Kine Jensen fra Fredrikstad. Med en far, bestefar og oldefar som alle var i faget, var veien kort til egen fotografkarriere. Nå stiller hun ut både lokale og internasjonale prosjekter, og er i ferd med å stake ut kursen for en lang karriere.

Fremadstormende fotograf
Foto Kunst Berlin Island Utgivelse: Jul og vinter 2020 Foto: Tom-Egil Jensen
Tekst: Kjell Jørgen Holbye

Jeg møter 31-åringen på Kaffebrenneriet på Stortorget. Med god avstand slår vi oss ned ved et bord, og jeg ber henne om å fortelle om hvorfor hun valgte fotografering som levevei

– Du kan vel si at jeg er født inn i det, og jeg har vel alltid vært veldig visuell av meg, sier hun. – Faren min, Terje Jensen, er selv fotograf, og bestefar drev fotobutikk i Sarpsborg. Det falt seg helt naturlig å begynne på Medier og kommunikasjon på Glemmen, og så ble det fotoskole i Oslo, forteller hun.

På Bilder Nordic School of Photography valgte hun mote- og reklamefoto, og da hun gikk ut i 2010, var det bare å brette opp ermene. Den nyutdannede fotografen gikk sporenstreks i gang med å bygge opp sitt eget firma, men fikk etter hvert erfare at gründertilværelsen kan være tøff.

– Da jeg startet for meg selv som kommersiell fotograf, fikk jeg masse hjelp av faren min, det åpnet mange dører for meg, forteller hun og tar en slurk kaffe. – Men kanskje var jeg for snill? undrer hun.

– Som bedriftseier må man kanskje være litt skarpere i kanten enn jeg var, og det endte med at jeg slet meg litt ut og gikk litt tom som fotograf, rett og slett. Jeg sa ja til alt, og det er ikke alltid en god idé, smiler hun. – Men jeg hadde mange gode samarbeidspartnere og lærte enormt mye av den tiden, legger hun til.

Det endte med at hun la kameraet på hyllen i tre år mens hun jobbet som dekoratør i Monki i Fredrikstad sentrum. Da butikken måtte stenge dørene i fjor, fulgte Kine med på lasset og prøvde seg i Oslo, men fant fort ut at pendling ikke var noe for henne. Samtidig hadde inspirasjonen til å fotografere kommet tilbake, og Kine børstet støvet av fotokarrieren. Nå blomstrer den, og Kine Jensen er i ferd med å bli et navn å merke seg – både som kreativ kommersiell fotograf, men også som kunstfotograf.

Historiefortelling

– Jeg har arbeidet mye med det kunstneriske uttrykket mitt, og søker hele tiden etter gode prosjekter som kan formidle mitt blikk på verden, sier hun. Blant annet har hun oppholdt seg i Berlin der hun jobbet med arbeider i prosjektet «Abandoned spaces» – forlatte steder. Sammen med elleve andre forografer trålet hun byen etter forlatte sykehus, sanatorier, flyplasser – steder som har en historie å fortelle om en virkelighet før de ble forlatt.

43 kine jensen 01

– Jeg har alltid vært veldig fascinert av slike forlatte steder, og fotograferte blant annet Veum sykehus etter at virksomheten ble flyttet, forteller hun. – Øst-Berlin viste seg å være den reneste godteributikken, med så mange spennende steder å snike seg inn og fotografere, sier hun. – Det at det egentlig er ulovlig, gjorde prosjektet bare enda mer spennende, men samtidig er det klart at vi tok litt risiko med sikkerheten. Det er ikke noe jeg umiddelbart vil anbefale andre å drive med, smiler hun. Også natur og selvportretter står sentralt i Jensens kunstnerskap. På hytta i Valdres har interessen for gammel norsk folketro fått utfolde seg i en trolsk natur.

Eget formspråk

43 Kine Jensen01
Huldufólk, 2020. © Kine Jensen
43 Kine Jensen03
Nøkken, 2019. © Kine Jensen
43 Kine Jensen04
Ad Astra, 2019. © Kine Jensen
43 Kine Jensen Berlin01
Blue Memory, 2018. © Kine Jensen
43 Kine Jensen Berlin04
Factory ghost, 2018. © Kine Jensen
43 Kine Jensen Berlin03
Grabowsee Sanatorium, 2018. © Kine Jensen

Blant forbilder nevner hun motefotografen Tim Walker og Julie Pike. – Tim Walker tar fantastiske og grandiose bilder av store tablåer, og kan til og med bygge et hus for å få tatt det bildet han vil. Julie Pike beundrer jeg for å ta sjanser og uttrykke seg i et formspråk som ikke er preget av teknisk perfeksjon, men som likevel utrykker veldig mye, sier hun. – Også Jonna Jinton tar trolske bilder/filmer i Nord-Sverige som inspirerer mye av selvportrettene mine.

– Drømmen er å komme til et punkt der jeg kan la min stil som kunstfotografi «blø» litt inn i det jeg gjør av kommersielle oppdrag, sier hun. – Jeg er aller mest opptatt av å finne og utforske min egen stil, og er nok ikke noe utpreget konkurransemenneske, sier hun. Men jeg begynner å se konturene av at dette er min vei livet, sier hun.

​Motivet «Blue Memory» kan bestilles på oslonowhere.com