Det bugner på Fredrikstads litterære høstbuffet. Vi har snakket med fire framtredende litteraturprofiler i byen — møt forfatteren, festivalsjefen, biblioteksformidleren og litteraturgründeren.
Jan-Erik Fjell møter bokhøsten 2022 slik han aller helst vil — med en fersk krimroman under armen. Aller helst vil han at alle høster skal være sånn, og han beklager nærmest at det «bare» har blitt 9 bokutgivelser siden brakdebuten i 2010.
– Det er jo andre forfattere som er mye mer produktive. Målet mitt er en bok i året, forteller krimforfatteren, som dagen før har levert høstens manus til trykk. Et stort, landsdekkende publikum kan glede seg til bok nummer 9 om etterforsker Anton Brekke. Men at skrivingen blir enklere etter hvert, benekter Fjell på det heftigste.
– Jeg synes i grunnen det blir vanskeligere for hver gang. Å skrive er skikkelig hardt arbeid, og jeg synes alltid det jeg har skrevet er skikkelig rævva ved første gjennomlesning. Aller best liker jeg å ha skrevet, ler han.
Overraskende forfatterskap
Den nye boka fører naturlig nok til en høst med en del arrangementer. Fjell liker å treffe lesere, og sier ikke nei takk til et bokbad i ny og ne, særlig hvis bademesteren heter Jørn Lier Horst. Men Jan-Erik anser ikke lansering av bok nummer 9 som en spesielt stor begivenhet, og har ikke tenkt å gjøre så stor stas på den.
– Det blir ikke noe stort lanseringsarrangement for denne boka. Vi venter med det til nummer 10, da er det jubileum og en ekstra god grunn til å feire, mener Fjell.
Foruten et knippe arrangementer på egne vegne har Fjell planer om å få med seg andre krim-relaterte arrangementer, som «Krimpodden live» og bokprek om B-gjengen-boka på Litteraturhuset. Blant bokhøstens mange frukter er det Jo Nesbø og Jørn Lier Horst som vekker mest engasjement hos forfatteren. Det er liten tvil om at det er krim som er Jan-Erik Fjells foretrukne sjanger.
– Det var overhodet ingen selvfølge at jeg skulle bli forfatter. Som Arve Juritzen sa da jeg lanserte den første boka: «Han har ikke skrevet noe annet enn tekstmeldinger tidligere». Jeg likte å skrive stil på skolen, men jeg var egentlig ikke opptatt av verken lesing eller skriving, forteller Fjell.
«Jeg synes i grunnen det blir vanskeligere for hver gang. Å skrive er skikkelig hardt arbeid …»
Flytdager og helvete
Men selv om dette er en lanseringshøst, består de fleste av Jan-Erik Fjells dager av skriving. Aller best skriver han veldig tidlig om morgenen, fra 5 og fram mot 11, før verden begynner å mase. Noen dager er det kjempegøy å skrive, når flyten kommer kan timene fyke av gårde. Andre dager sitter han og stirrer i skjermen.
– Flytdagene er de beste, humrer Fjell. Og så liker jeg vekslingen mellom skriveperioder og møter med publikum. Og det å sende ei bok til trykk.
Det var forfatteren Harlan Coben som framkalte Jan-Eriks lyst til å skrive selv. Cobens enkle, underholdende stil appellerte umiddelbart.
– «Er det lov å skrive sånn, så enkelt, så rett fram?» tenkte jeg, og dermed måtte jeg bare prøve. Nå har det jo vist seg at det var alt annet enn enkelt — å skrive er ofte et helvete. Men etter suksessen med den første boka fikk jeg ikke lov av Arve Juritzen å slutte, han krevde flere bøker om Anton Brekke, sier Jan-Erik Fjell.
Til tross for snart 9 bokutgivelser opplever ikke Jan-Erik Fjell at han er del av et litterært miljø. Men han er glad i Litteraturhuset og de mulighetene det gir, og prøver å få med seg arrangementer her med jevne mellomrom. For øvrig inspireres han av podcaster, serier, film og andres krimromaner. Og han innrømmer at han leser bøker annerledes nå enn før han ble forfatter.
– Nå leser jeg for å lære av andre forfattere. Når skrivesperra kommer – for det gjør den – blar jeg i andres bøker for å plukke opp gode grep og komme meg videre. Og aller mest har jeg lært av Harlan Coben, konkluderer Jan-Erik Fjell.
Anne Fjellro har lett hektiske roser i kinnene og et hode fullt av festival. Når vi snakker med henne, er festivalåpningen et drøyt døgn unna, og byens skoleelever har allerede prøvesmakt på årets rikholdige festivalmeny. Det er Anne Fjellros 3. år som festivalsjef, og selv om hun har intense dager foran seg, er det mest glede og entusiasme å spore i kroppsspråk og mimikk.
– Jeg gleder meg! Til åpningen, til prisutdeling, til lokal festaften på Hoi Polloi… Til alle de fine samtalene, til en spennende lørdag der jeg selv skal lede en samtale. Jeg har fingrene borti nesten alt som skjer, men heldigvis har jeg en uunværlig copilot i Christine Haugsten Ellefsen. Og en fin programkomité, forteller Fjellro.
Kulturby med gode nettverk
Festivalen er et resultat at et års utrettelig, frivillig arbeid. Festivalledelsen legger til sammen et helt årsverk ned i arbeidet for at lokalbefolkning og tilreisende skal få bade i spennende litterær tematikk tre døgn til ende. Av alle fasene er Anne aller mest begeistret for idéfasen, når alt er åpent og hva som helst kan skje.
– Jeg elsker begynnelser! Slutten er vemodig, når alt er overstått, blir det tomt og stille. Vi legger så mye i dette, vi vil jo lage noe fint for folk. Det blir ganske emosjonelt – det er liksom barnet vårt. Og nå håper vi det blir godt tatt imot, smiler Anne Fjellro bredt.
Å jobbe med festival i Fredrikstad er morsomt, synes Anne, og hun opplever at det er veldig mye ja ute og går. Årets festival har flere nye samarbeidspartnere på laget, som Hoi Polloi og Wex Hotels. Hun trekker også fram biblioteket, kinoen, Litteraturhuset og Signe i Camino Bok som viktige ressurser, og lovpriser de gode nettverkene innenfor litteratur og film og byens festivaler imellom.
– Vi holder sammen og hjelper hverandre. Det gjør det givende å jobbe i dette feltet. Fredrikstad er nok i større grad en kulturby enn en litteraturby så langt, men vi er mange som jobber sammen om å styrke litteraturen, sier festivalsjef Fjellro.
«Fredrikstad er nok i større grad en kulturby enn en litteraturby så langt, men vi er mange som jobber sammen om å styrke litteraturen.»
Variert bokhøst
At Ord i grenseland samarbeider godt med Litteraturhuset er kanskje ikke så underlig, tatt i betraktning av Anne Fjellro også er programansvarlig ved Litteraturhuset. Det gjør at hun også fyller resten av året med litterære arrangementer. Festivalarbeidets ulike faser strekker seg over hele året, og parallelt har hun ansvar for et variert og fullspekket Litteraturhus-program. Nå i etterkant av pandemien har byens litterære storstue dratt på litt ekstra, og høstens program inneholder flere programposter enn på veldig lenge.
– Det er så mye som skjer i verden nå, så mange viktige temaer vi må sette på dagsorden. Demokrati i endring, ytringsfrihet, krig, hets og mobbing på nett… Og det kommer mye god sakprosa med krevende temaer. Så vi har stort spenn i høstprogrammet, fra Norges farligste kriminelle til filosofisk fredag og presentasjonen av en fantastisk skjønnlitterær bokhøst. Vi får besøk av mange store forfatternavn, og jeg vil ha med meg så mye som mulig, sier Anne.
Selv om Anne Fjellro stadig fyker rundt på arrangementer, har hun også tid til å lese litteraturen hun reklamerer for. Hun leser mest ny, norsk litteratur, og fra bokhøstens rikholdige meny gleder hun seg til mange lekkerbiskener.
– Zeshan Shakar, Agnes Ravatn, Helga Flatland, Nina Lykke, Jens M. Johansson, Trude Marstein og Vigdis Hjorth… Og Roskva Koritzinskys novellesamling, ikke minst! Hun er jo herfra, og er etter min mening helt unik i Norge. Dette blir en veldig spennende bokhøst, konkluderer Anne Fjellro.
Perry Aarti Olsen trekker et lettelsen sukk over endelig å kunne gå inn i en høst fylt av fysiske litteraturmøter. For litteraturformidling tett på folk – forfattere og publikum i alle aldre — er det han lever og ånder for. Og som leder for program og marked ved Fredrikstad bibliotek befinner han seg midt i smørøyet: Oppdraget hans er å trekke folk i alle størrelser og livssituasjoner til biblioteket og gi dem litterære opplevelser i et fellesskap.
– På biblioteket opplever man litteratur sammen. Biblioteket skal være et godt sted å være, og vi tilbyr masse spennende program for ulike grupper. Vi øker satsningen på arrangementer framover, jeg gleder meg til en høst full av fysiske møter mellom folk og litteratur, sier Perry Aarti Olsen.
Før Olsen inntok biblioteket, hadde han en tilsvarende stilling ved Litteraturhuset i Fredrikstad. Men fordi de to husene er ulike, er stillingene likevel nokså forskjellige. Et annet tempo og en annen økonomi er to forklaringer på dette, og i tillegg har de to husene ulike formål.
– Biblioteket er mye mer enn bare bøker! Veldig mange mennesker bruker biblioteket til veldig mye, det er et viktig hus i folks liv. Vi har mye program som er litt usynlig, fordi det rettes mot mindre grupper av folk. Fordi kommuneøkonomien er stram, må vi være kreative og bruke egne interne ressurser godt, men vi har heldigvis svært kompente folk i egne rekker, forteller Olsen.
Bred litteraturformidling og tidlig innsats
Perry trekker fram programserien «Bok og kaffe» som ett av mange brede og populære litteraturtilbud. Hver onsdag klokka 12 treffes rundt 30 publikummere og får servert gode litteraturtips og varm kaffe av to faglig sterke bibliotekarer. Her kan du for eksempel være med på dypdykk i en sjanger og få uventede møter med både gamle klassikere og nye favoritter.
– På Litteraturhuset møter du helst de nyutkomne bøkene, mens biblioteket handler mer om bredere litteraturformidling og kulturformidling generelt, mener Olsen.
Fordi Perry Aarti Olsen kjenner Litteraturhuset godt, er samarbeidet mellom de to husene blitt mer systematisk i senere tid. I høst handler dette blant annet om storsatsningen «Bokstart», som er et samarbeidsprosjekt med barn fra 0 år som målgruppe. I «Bokstart» får barna gratis bøker og lånekort, og barne- og ungdomsansvarlig Sylwia Stasiak formidler for barnehagebarn på Litteraturhuset på fredager og biblioteket på tirsdager. Olsen trekker dette fram som et svært viktig prosjekt.
– Landsomfattende undersøkelser viser at leseferdighetene blant barn går ned. Vi har en veldig viktig jobb å gjøre med å introdusere barna for litteratur. Ta barna med på arrangementer, sett på lydbøker, og ikke minst, les for dem, oppfordrer Olsen.
«Biblioteket er mye mer enn bare bøker!»
Litteraturformidling smitter
Perry Aarti Olsen stortrives med å drive kulturformidling akkurat i Fredrikstad. Han er strålende fornøyd med byens rike kulturliv, med alle de ulike aktørene og institusjonene i byen. På litteraturfronten trekker han fram Ord i grenseland som en pioner, og han mener de ulike aktørene har spilt hverandre gode.
– Ord i grenseland holdt fakkelen alene i mange år, med store forfatternavn og debatter. Med Litteraturhuset ble dette dagligdags. Biblioteket har vært der hele tiden, og satser stadig mer på arrangementer. Jeg tror synlig litteraturformidling er smittsomt, og det har vokst fram et sterkt litterært miljø, sier han.
På høstens rikholdige litterære buffet gleder Olsen seg til mange ting. Han ser fram til å sette tennene i Ingeborg Arvolas ferske roman Kniven i ilden, til å få med seg kvelden på Litteraturhuset viet mulige justismord i Norge, og til Jan-Erik Fjells nye krim. Og han har selv en del fingre med i spillet når fire av byens kulturinstitusjoner (Mozart-festivalen, Ord i grenseland, Fredrikstad bibliotek og Litteraturhuset) inviterer til konsert med multikunstneren Ketil Bjørnstad i oktober. Men hans varmeste anbefaling for den som ønsker seg en spennende bokhøst, er å ta turen til Gamlebyen.
– Hvis du skal sjekke ut noe nytt i bokhøsten, bør du ta turen til Camino Bok og spørre Signe. Der finner du virkelig spennende godbiter utenfor topp 10-lista. Camino er en berikelse for Fredrikstad som jeg anbefaler alle å oppsøke, ivrer Perry Aarti Olsen.
Signe Prøis er et relativt nytt tilskudd til litteraturbyen Fredrikstad, men de færreste vil vel omtale henne som et ubeskrevet blad. Hun har flere tiår bak seg i litteraturens og opplysningens tjeneste, som journalist og oversetter med tilholdssted i Argentina, Haiti, Uruguay, Den dominikanske republikk og New York. For fem år siden landet hun i Fredrikstad. Med egen bokhandel og forlag og store visjoner for Gamlebyen og litteraturen har hun allerede rukket å gjøre seg grundig bemerket i byens litteraturmiljø. Signe møter bokhøsten med oppbrettede ermer og store forventninger.
– Det blir nok en travel høst, ja — jeg jobber ganske mye. Jeg har i grunnen tre jobber, som oversetter, bokhandler og forlegger, men jeg tar meg bare betalt for den ene. Heldigvis er jeg glad i jobben min, jeg driver og skaper seg en meningsfull arbeidsplass, på litteraturens og byens og Gamlebyens vegne. Det er mye idealisme involvert, jeg vil åpne opp noen rom som folk har godt av, sier Signe Prøis.
Verden på norsk
Signe Prøis startet opp Camino forlag vinteren 2020, med mottoet «verden på norsk». Som en naturlig videreføring av virksomheten i forlaget åpnet hun Camino bok i Gamlebyen i desember 2021. Forlaget utgir oversatt litteratur fra Latin-Amerika, og Signes kongstanke er å lage et større rom for bøker for bøker fra «resten av verden» — land vi ikke hører så mye fra.
– Vi hører bare historier som ligner våre egne. Da blir verden liten. Jeg vil gi plass til det vi ikke vanligvis får trøkt i trynet av litteratur. Vi har godt av å få servert historier om folks liv andre steder, det trenger vi for å åpne perspektivene og utvide horisonten vår her i den norske bobla.
Prøis har alltid lest og skrevet, og for en samfunnsengasjert og skriveglad ungdom var journalistikk et naturlig valg. Journalistikken har fulgt henne hele veien, og fikk etter hvert følge av forlagsarbeid og oversettelser av litteratur fra spansk og engelsk. De siste 15 årene har oversettelser vært primærgeskjeften hennes, den som bringer brød på bordet – ved siden av oppbygningen av egne prosjekter under Camino-paraplyen. Men ambisjonene hennes stanser ikke her, aller helst vil hun utvikle en litteraturformidlingshub med utgangspunkt i Camino bok.
– Jeg ønsker at bohandelen skal bli et utgangspunkt for utøvende litteraturelsking! Jeg har lyst til å lage et skrivested for forfattere og lage flere litterære arrangementer, som møter med forfattere og oversettere og skrivekurs for barn, ivrer Signe.
«Vi har godt av å få servert historier om folks liv andre steder, det trenger vi for å åpne perspektivene og utvide horisonten vår her i den norske bobla.»
Bygge bokbyen sammen
Signe Prøis er en igangsetter som ser mulighetene og ressursene rundt seg. Hun har allerede satt i gang prosjektet «Bok på bar», et gratis lavterskel litteraturtilbud i Gamlebyen. Ved årets Ord i grenseland-festival står hun for et arrangement med fokus på oversatt litteratur, også dette i Gamlebyen, og hun håper å få lage enda flere arrangementer til neste års festival. Hun drømmer også om at flere småforlag sammen kan danne en forlagsklynge, med muligheter for lydstudio, podcast-utvikling og trykking av bøker ved Møklegaard. Slik kan man utnytte lokale ressurser og samtidig slå et slag for bærekraft. Signe har generelt urokkelig tro på Gamlebyen som litteratursted — og på Fredrikstad som bokby.
– Det er helt nydelig å holde til i Gamlebyen, og det er utrolig mye spennende samarbeid vi kan gjøre på tvers her. Bydelen har et vanvittig potensial som litteratursted, det trengs bare litt organisering. Og Fredrikstad er jo allerede en bokby, vi må bare fortsette å bygge imaget. Alle de sterke litterære aktørene i byen har ulik profil og utfyller hverandre. Det er ikke en konkurranse oss imellom, vi komplementerer hverandre, og det har alle godt av. Sammen er vi mye sterkere!
– Hva gleder du deg aller mest til i bokhøsten 2022?
– Jeg er veldig spent på om vi får en ny boklov! Og så gleder jeg meg til å følge med på alt som skjer på litteraturfeltet i Fredrikstad, og til å ferdigstille et superkult antologiprosjekt med latin-amerikansk cronica-litteratur i Camino Forlag. Og til utgivelsen av Indre kriger av Joseph Zárate på norsk, en bok om utnyttelsen av naturressurser i Peru knytta til norske interesser. Den håper jeg kan bli med inn i debatten om hvordan vi skal redde verden, avslutter Signe