Åretak for barn og unge Fredrikstad
Et storstilt og spennende prosjekt er i gang på Isegran, den flotte øya midt i Fredrikstad. Her bygges det tre skipsbåter som skal være med på å gi barn og ungdom i Fredrikstad nye og spennende aktiviteter og utfordringer.
Tekst: Anne Nygren
Vet du hva en skipsbåt er? Det kan du nå lære masse om hvis du tar turen til Isegran. I «Minemagasinet» på den vakre og historiske øya står nå den første av tre skipsbåter nesten ferdig fra båtbygger Andreas Pagander og hans hjelperes side. Prosjektet «Åretak for barn og unge i Fredrikstad» er støttet av Sparebankstiftelsen og skal gi byens unge unik førstehånds kjennskap til kystkulturen og Fredrikstads egen historie.
– I prosjektet skal barn og ungdom få være med på selve båtbyggingen, og senere vil båtene være utgangspunkt for masse spennende opplevelser på vannet, forteller Andreas Pagander.
Fredrikstad har lange tradisjoner som sjøfartsby, og på 1800-tallet var byen Norges største havneby for handel med trelast. Til tider kunne det ligge over 100 store seilskuter til kai i byen. Fredrikstad omtales den dag i dag som «Skutebyen». Skipsbåtene var en naturlig og viktig del av enhver seilskute, til rekognosering, transport, som redningsbåt og til arbeid. En skipsbåt er altså en åpen lettbåt som ble benyttet som arbeidsbåt og redningsbåt på seilskuter på 1700- og 1800-tallet.
Spennende møter mellom nåtid og fortid
På «Minemagasinet» møtes publikum av åpne dører. Lyden av banking og høvling tiltrekker seg besøkende, som her kan bivåne båtbyggere i aksjon. Lukten av tjære og nytt treverk lokker publikum innover i de spennende lokalene, som med gamle båtbilder på veggene, nylakkerte master og trebåter i taket er et levende museum. Båtbygger Andreas står med hodetelefoner for å kunne jobbe konsentrert, men besøkende i alle aldre er velkommen til å se skipsbåtene ta form.
De tre skipsbåtene er tenkt å bli til glede for hele Fredrikstads befolkning og kan brukes i trening og roregattaer og under større arrangementer, som «Tall Ships Races», Glomma-festivalen, «Barnas Dag» og «Sail Isegran». Men det aller viktigste med prosjektet, er å lære barn og ungdom om båtbyggerkunst, kysthistorie og livet på sjøen.
Allerede nå får skoleklasser på omvisning på Isegran muligheten til å lære litt om båtbyggerfaget og håndverkstradisjoner. «Najaden-Per» Andersen stiller gjerne barbeint og i flosshatt, mens «Rigger-Tim» Morris med krøllet hår fremdeles har et snev av New Zealandsk i uttalen og har seilt på fullrigger selv. De får begge god kontakt med besøkende skoleungdom.
Elevene kommer gjerne hit etter et besøk ombord på fullriggeren «Najaden», med omvisning under dekk og testing av hengekøyene som de 100 svenske «skepsgossarna» sov i som 14-åringer for mer enn 80 år siden. Hvordan hadde de det, ungguttene som skulle bli sjømenn og startet allerede så unge. Per og Tim får masse spørsmål. «Fikk 14-åringene virkelig klatre til topps»? «Hvor høyt er det egentlig»? Under dekk kan de se svart-hvitt film av jevnaldrende ungdom fra «gamle dager». «Skepsgossarna» på filmen står side om side og vasker dekk med lange koster, eller de klatrer lynraskt i riggen. De levde i en annen tid og med helt andre utfordringer enn det dagens ungdom har, men livet om bord på «Najaden» engasjerer. Elevene får også prøve seg på å slå tau, en gammel og fin håndverkstradisjon. Tauene er i naturfibre og avgir ikke mikroplast til naturen, temaer som dagens ungdom er opptatt av.
«Najaden» hadde skipsbåter lik dem som nå bygges, og de ble i sin tid brukt av ungdom under opplæring. Planen i dag er også opplæring, om enn ganske annerledes enn da «Najaden» ble brukt til å lære ungdom sjømannsyrket fra ung alder.
Etter besøket på den nærmere 50 meter lange fullriggeren blir barna gjerne geleidet videre rundt på øya, og de får høre historier om redningsaksjoner, lystseilas og krig – hver av de nærmere 60 tradisjonsbåtene på Isegran har sine egne, spennende historier å fortelle.
Unge båtbyggere
En del innvendig arbeid vil utføres av frivillige på dugnad i løpet av høsten og vinteren, og på skipsbåt nummer to er byggingen i gang — eller bordingen, som det kalles på fagspråket. Så snart finansieringen er på plass, vil også byggingen av den tredje skipsbåten settes i gang. Planen er at under byggingen av båt nummer to (og etter hvert tre) vil enda flere barn og ungdom få besøke «Minemagasinet» og være med på selve arbeidet på skipsbåtene. De gode erfaringer fra byggingen av den første skipsbåten tas med videre. Båtbyggingen og den faglige delen av prosjektet står «Isegran Fartøyvern» for (tidligere Maritime Center Fredrikstad). Båtbyggerne vil kombinere bygging av båt med utadrettet publikumsvirksomhet, samt veilede og hjelpe barn og ungdom i å det å få prøve seg på enklere båtbyggeroppgaver og trearbeide. Plus-Skolen i Fredrikstad, landets eneste utdanningstilbud i båtbyggerfaget holder til et steinkast fra Isegran og vil bla. bidra med å produsere årer til båtene.
Gammelt håndverk skal altså utføres av erfarne håndverkere, men nå i en helt ny konstellasjon - i samarbeid med barn og ungdom fra Fredrikstad. Skoleklasser skal få prøve seg i verkstedet på enkle oppgaver i trearbeid, og de vil under kyndig veiledning av båtbygger få prøve seg på å bruke håndverktøy. Mange har sikkert ikke tidligere fått ta i hverken sag eller høvel. Og hvem vet – kanskje kan noe våkne i ungdom som for det meste ellers bruker fingrene til å taste på en smart-telefon? Kanskje vil flere vurdere håndverksyrker for fremtiden?
Føle historien på kroppen
gi uendelig mange spennende muligheter for opplæring, lek og moro. Kanskje skal dagens 14-åringer få oppleve på kroppen hvordan «skepsgossarna» hadde det for 100 år siden? Sove i hengekøye hele natten og ro om kapp på elva neste morgen? Gå i vadmelsklær og spise... ja, hva spiste de egentlig? Grøt til frokost og erter og flesk til middag? Stå parat ved flaggheising grytidlig hver morgen for deretter å måtte skure dekk? Klatre i riggen og øve seg på å beslå seil? Må ungdommene la mobilen ligge hjemme, eller skal de nettopp ha den med seg og dokumentere opplevelsene ombord? Mulighetene er mange, og flere spennende bruksområder og ideer kan og vil komme til etter hvert.
Hver skipsbåt vil ha plass til åtte roere og én styrmann. Båtene kan både seiles og roes.
Barn og ungdom vil få en unik mulighet til å bokstavelig tatt være i samme båt, og å sette båten i bevegelse ved egen fysiske innsats. De må ro, og de må samarbeide. Med så mange roere i en og samme båt er samarbeid ikke bare viktig, det er livsnødvendig. Styrmannen holder kontroll på kursen og lærer barna å ro i takt – og takt MÅ til for at ikke årer skal støte i hverandre og skape kaos. Det er vanskelig og det er krevende, og det kan skape både frustrasjon og sinne. Håpet er at det også skaper mestring, glede og latter.
En skoleklasse vil bli fordelt på tre båter for å legge av gårde på tur sammen. Men først må de lære seg roteknikken. En og en først i mindre båter, deretter åtte til ti elever i hver skipsbåt. Elevene vil også få lære seg litt om sjømannskap og manøvrering. Og så må de lære å pakke og kle seg for tur, med klær etter vær, nistemat og drikke. Turene vil kunne variere fra dagstur med strandhugg til flere dagers tur med overnatting i telt, på et fyr eller på den flotte gamle skysstasjonen på Arisholmen. Med vår spennende og nære skjærgård er mulighetene nærmest uendelige, og i prosjekt «Åretak» oppstår det læring og opplevelser for livet.
Prosjekt Åretak for barn og unge i Fredrikstad
- Realisert med støtte fra bl.a. Sparebankstiftelsen DNB, Sparebank 1 Østfold Akershus, Handelsbygg og Borg Havn.
- Kontaktperson: Per Andersen (per.sc.andersen@gmail.com)