Folkets framviser

Folkets framviser

Han leder det som er byens største kulturhus målt i antall forestillinger. Kinosjef Jørgen Søderberg Jansen snakker varmt om en levende og allsidig kino i sentrum.

Kino Jørgen Søderberg Jansen Premiere Harald Zwart Utgivelse: Vår 2015 Foto: Tom-Egil Jensen
Tekst: Stine I. Braseth-Ellingsen

8500 forestillinger, fordelt på 363 dager i året, 11⎼12 timer om dagen. Det er store dimensjoner over tallene som viser aktiviteten ved storstua i gågata. Hit kommer barn, ungdom, voksne, pensjonister, hele familier, skoleklasser og barnehager. Kinoen er treffpunkt for den som vil oppleve en film sammen med vennene sine, og er fristed for den som vil legge ut på en reise i kinomørket alene.

En moderne kino

Direktøren for det hele er Henrik Søderberg Jansen: kinosjef siden 2007, men ansatt ved Fredrikstad kino i til sammen 20 år. Det utgjør halvparten av hans egen levetid og en femdel av de 100 årene landet vårt har hatt kommunal kino. Kinoen drives med andre ord av en som kjenner både byens og landets kinohistorie godt.

⎼ Jeg har fått være med på den perioden da byens kino kanskje har utviklet seg mest. Først med nybygget i 2001, som doblet både antall saler og antall visninger i forhold til den gamle kinoen. Deretter kom overgangen fra manuell framvisning med filmruller til heldigital filmavspilling, sier Søderberg Jansen.

Besøkstallene har vært stabile hele 2000-tallet, til tross for at medievanene våre endres i rekordfart. Henrik Søderberg Jansen sammenligner det å se film på kino med å spise på restaurant:

⎼ En kan lage god mat hjemme, men på en god restaurant får man en helt annen opplevelse av maten. På kinoen serverer vi god surround-lyd, sylskarpe bilder, stoler med god benplass, 3D og mye mer. Det holder ikke bare å vise film; vi må levere kvalitet på hele opplevelsen, sier han.

Gjensidig nytte

Når det klinger i kinokassa, drypper det på omgivelsene. Det er ikke tilfeldig at to av byens mest populære kafeer ligger tvers overfor kinoen. Klesbutikken Boomerang melder om økt salg av penklær i forbindelse med ”James Bond”-premierer, og når Harald Zwart inntar byen med ny film, stjerneskuespillere og stort pressekorps, trekkes folk til byens hoteller, restauranter og utesteder.

⎼ Vi er helt klart med på å fremme besøk til både forretninger, kafeer og andre aktører i byen. Samtidig er det en fordel for oss at publikum kan kombinere det å se film med for eksempel å handle, gå ut og spise eller besøke lekeplassen og biblioteket, sier Søderberg Jansen.

Kinoen sørger ikke bare for seg selv. I billettluka selges billetter til de fleste andre kulturarrangementer i byen, og foajeen har stadig utstillinger av skoleklasser, foreninger og andre.

⎼ Vi prøver å være en del av det som skjer i byen. For eksempel viser barneteatrene utdrag fra forestillingene sine i kinoens foajé før de skal ha premiere. Vi har også nattkino under Glommafestivalen og deltar i Bylørdag-arrangementene, forteller kinosjefen.

Viktig plassering i bybildet

Med utbyggingen på Værste diskuteres det hva som kommer til å utgjøre byens sentrumskjerne i framtida. Enkelte mener at områdene mot Cicignon vil havne i periferien når sentrum skal defineres på nytt. Søderberg Jansen peker derimot på at Blå Grotte, kinoen, biblioteket og St. Croix strekker bykjernen østover.

⎼ Disse fire store kommunale kulturinstitusjonene gir et viktig innhold til sentrum. Særlig kinoen og biblioteket, sammen med lekeplassen i Domkirkeparken, trekker barnefamiliene til byen, sier han. Han mener at et søndagsåpent bibliotek ville gitt enda mer liv og røre i sentrum, og at aktivitet i sentrum gjør det mindre interessant å reise til Sverige for å handle på en søndag.

Som aktiv lokalpolitiker i Bymiljølista framhever Jørgen Søderberg Jansen en klar fordel med at kinoen er plassert midt i byen:

⎼ Hit er det enkelt å komme seg med kollektivtrafikk. For mange er det også overkommelig å ta bena fatt til kinoen – enten ved å gå eller ved å sykle.

Fredrikstad kino er uten tvil et av byens samlingspunkter. Her møtes folk på tvers av generasjoner og interesser, på hverdager, i helger og i høytider. Bare to dager i året, på julaften og 17. mai, er alle lysene slukket og høyttalerne uten lyd. I påskeuka vi har foran oss, vil det være full rulle fra morgen til kveld.