Cine Ambulante

Du har neppe sett noe lignende. Og du kommer neppe til å se mye som ligner i ditt liv. Men går det etter planen til Hans Gerhard Meier, kan du være så heldig å få oppleve Cine Ambulante når augustmørket faller på.

Cine Ambulante
Sykkel Kino Utgivelse: Sommer 2018 Foto: Tom-Egil Jensen
Tekst: Helga Johanne Størdal

Ved første øyekast er det en sykkel.Ved andre øyekast ser du kanskje en lysbilde-framviser, en 8mm-framviser eller en forsterker. Cine Ambulante er en kinesisk eske hvor stadig nye skatter folder seg ut. Hans Gerhard Meier er mannen bak kreasjonen, og på spørsmålet om hva dette er, ler han bare.

– Cine Ambulante er mye på en gang. Et kunstprosjekt, en filmframviser, et framkomstmiddel. Grunntanken er «found footage» - jeg har samlet filmer, kassetter og bilder fra brukthandlere og loppemarkeder i årevis og viser dem fram gjennom Cine Ambulante. Hvor som helst, når som helst, bare det er mørkt nok, og framkommelig med sykkel.

Analoge dingser og gatekunst

33 Cine Ambulante 1

Utgangspunktet var en gammel DBS damesykkel donert av naboen og en stor mengde filmruller, lydklipp og bilder fra en lang samlerkarriere. Til sammen blir dette en representant for et kunstfenomen kalt «tilfeldighetenes muligheter». For hva du får se og høre, i hvilken rekkefølge og i hvilket blandingsforhold, er helt vilkårlig. Kanskje vil filmklipp fra Håkons konfirmasjon ledsages av et språkkurs i portugisisk og bilder fra en safari i Afrika, kanskje mikses de med 80-talls synthpop eller trekkspillslagere fra en av de tre walkmanene om bord. I tilfeldighetskunst kan alt skje.

– Det er mange som har donert utstyr til Cine Ambulante, og de står på gjesteliste når det blir visninger, forteller Meier. Hele prosjektet bunner selvfølgelig i en god porsjon nostalgi og fascinasjon for gammel, analog teknologi. Og så er jeg veldig fascinert av gatekunst og pop-up-fenomener, hvor morsomme ting plutselig skjer i bybildet. Her får jeg kombinert begge interessene.

Plutselige stunts

Hans Gerhard Meier innbyr til en liten omvisning på vidunderet. Rammeverket er altså en gammel DBS-sykkel hvor Meier har sveiset på fordelen og montert et kraftig trillebårhjul som balanserer det hele. Over trillebårhjulet finner du skatt på skatt: En 8 mm-framviser og en lysbildeframviser balanserer over et bilbatteri som gir strøm til alle komponentene via fire sigarettennere. Bak finner vi et stereoanlegg med tre walkmaner og en liten mikser som gjør at alle kan spille samtidig, og skuffer og bokser som rommer MD-kassetter og filmruller. En gammel amerikansk politiradio kroner verket, og på siden finner vi pensjonskassa. Mye av det gamle utstyret har deler som er vanskelig å få tak i, og Meier har til og med brukt 3D-printer for å lage nye deler. Tekniske løsninger finner han på nettet. Foreløpig er det ikke så mange som har fått se vidunderet, men mulighetene vil bli flere etter hvert som det blir mørkere.